Gamle måleenheter: hva er et snes, dusin og gross?
Hva er et snes, et dusin, et gross og en tylft? Her er de gamle måleenhetene forklart, pluss over 65 quiz-spørsmål med fasit.
68 spørsmål, fordelt på 3 deler
Svaret ligger skjult under hvert spørsmål. Trykk for å se det.
Et snes er 20. Et dusin er 12. Et gross er 144. Det er de tre svarene folk flest leter etter, og under står hele lista med de gamle enhetene som fortsatt dukker opp i oppskrifter, gamle brev, skjøter og quiz-spørsmål.
Etter forklaringene følger tre ferdige quiz-runder med fasit: 29 spørsmål om gamle måleenheter, 23 spørsmål om gamle norske ord og uttrykk, og 16 spørsmål om hverdagsting besteforeldrene brukte. Til sammen 68 spørsmål du kan kopiere rett inn i en quizkveld.
Antallsord: snes, dusin, gross og resten
Disse ordene forteller hvor mange, ikke hvor mye. Mange av dem henger igjen fra en tid da varer ble solgt i faste bunter, og de fleste bygger på tolvtallssystemet eller på snes.
| Enhet | Antall | Brukt til |
|---|---|---|
| Par | 2 | Alt som hører sammen to og to |
| Deger (deker) | 10 | Huder og skinn |
| Dusin | 12 | Småvarer som knapper og skruer |
| Tylft | 12 | Tømmer og større varer |
| Snes | 20 | Egg, fisk og annet stykkgods |
| Skokk | 60 | Tre snes, blandet bruk |
| Vol (voll, ol) | 80 | Fire snes, egg og sild |
| Storhundre | 120 | Ti tylft, mest trelast |
| Gross | 144 | Tolv dusin, småvarer |
| Ris | 500 ark | Papir, tilsvarer 20 bøker |
| Bok | 25 ark | Papir |
| Stortusen | 1 200 | Ti storhundre, trelast og fisk |
| Storgross | 1 728 | Tolv gross |
Ordet snes betydde opprinnelig en tynn, avskåren kvist. Fisk ble tredd på slike kvister for salg, og etter hvert ble ordet en betegnelse på antallet fisk på kvisten. Senere fulgte egg og andre småvarer med. Det er derfor eggkartongen med 20 egg fortsatt kalles et snes egg, mens et halvt snes er 10.
Tylft er det gamle ordet for dusin og holdt seg lengst i tømmerhandelen. Skokk kommer fra middelnedertysk schok og betydde 60.
Lengde: alen, fot, favn og mil
Den norske alen ble fastsatt ved lov i 1824 og var delt i 2 fot à 12 tommer à 12 linjer.
| Enhet | Verdi | Merknad |
|---|---|---|
| Linje | 2,18 mm | 1/12 tomme |
| Tomme | 2,61 cm | Dagens tomme er 2,54 cm |
| Kvarter | 15,7 cm | 1/4 alen |
| Fot | 31,37 cm | Halv alen |
| Alen | 62,75 cm | 2 fot, 24 tommer |
| Favn | 1,88 m | 3 alen eller 6 fot |
| Kabellengde | 185 m | 1/10 nautisk mil |
| Gammel norsk mil | 11,3 km | 18 000 alen |
| Norsk mil i dag | 10 km | Etter metersystemet |
| Nautisk mil | 1 852 m | Ett meridianminutt |
Favn lever videre som vedmål. En favn ved i dag er en stabel på 2 ganger 2 meter med 60 centimeter lang ved, altså 2,4 kubikkmeter.
Vekt: pund, mark, våg og skippund
| Enhet | Verdi | Merknad |
|---|---|---|
| Lodd | 15,6 g | 4 kvintin |
| Mark | 249 g | Halvt pund |
| Pund (skålpund) | 498 g | 2 merker, etter loven av 1824 |
| Bismerpund | 6 kg | 12 pund |
| Lispund | 8 kg | 1/20 skippund på Østlandet |
| Våg | 18 kg | 3 bismerpund |
| Skippund | 160 kg | 20 lispund |
Vekt varierte mer enn lengde. På Vestlandet ble en våg regnet som 90 merker, altså rundt 22,5 kilo. I 1604 var en våg 18,5184 kilo. Senere ble den satt til 17,991 kilo i 1683, 17,93196 kilo i 1734 og 17,96796 kilo i 1824. Ved innføringen av metersystemet i 1875 ble marken satt til 250 gram og vågen til 18 kilo.
Volum og areal: pott, kanne, tønne og mål
| Enhet | Verdi | Merknad |
|---|---|---|
| Pel | 0,24 liter | 1/4 pott |
| Pott | 0,965 liter | 4 peler |
| Kanne | 1,93 liter | 2 potter |
| Skjeppe | 17,4 liter | Kornmål |
| Anker | 38,6 liter | Vin og brennevin |
| Korntønne | 139 liter | 144 potter |
| Tønne | 100 til 200 liter | Varierte med vare og sted |
| Mål (gammelt) | 984 m² | 10 000 kvadratfot |
| Mål i dag | 1 000 m² | Samme som dekar |
| Tønneland | 3 937 m² | Fire gamle mål |
Norge sluttet seg til metersystemet i 1875, og da fikk mange av de gamle ordene nye, runde verdier. Det er grunnen til at et mål jord er 984 kvadratmeter i et gammelt skjøte og 1 000 kvadratmeter i dag.
Definisjonene over er hentet fra Store norske leksikon og Det Norske Akademis ordbok.
📏 Quiz: gamle måleenheter, 29 spørsmål
Vanskelighetsgrad: ⭐⭐ Middels | Anbefalt antall per runde: 8-10
Denne runden fungerer godt både som hovedrunde og som en kort spesialrunde midt i quizen.
1. Hvor mange er et snes?
20
2. Hvor mange egg er det i et halvt snes?
10
3. Hvor mange er et dusin?
12
4. Hvor mange er et gross?
144 (12 dusin)
5. Hvor mange er et storgross?
1 728 (12 gross)
6. Hvor mange er en tylft, og hva ble den brukt til?
12. Tylft var det gamle ordet for dusin og ble mest brukt om tømmer.
7. Hvor mange er et skokk?
60 (tre snes)
8. Hvor mange er et vol, også skrevet voll eller ol?
80 (fire snes). Ble brukt om egg og sild.
9. Hvor mange er et storhundre?
120 (ti tylft)
10. Hvor mange er et stortusen?
1 200 (ti storhundre)
11. Hvor mange ark er det i en bok papir?
25
12. Hvor mange ark er det i et ris papir?
500 (20 bøker)
13. Hva var en deger, også kalt deker?
10 stykker, brukt om huder og skinn.
14. Hvor lang var den norske alen etter loven av 1824?
62,75 cm
15. Hvor mange fot gikk det på en alen?
2 fot, som igjen var 24 tommer
16. Hvor lang var en norsk fot?
31,37 cm
17. Hvor lang er en favn?
Cirka 1,88 meter (3 alen eller 6 fot)
18. Hvor mye ved er en favn ved i dag?
2,4 kubikkmeter, altså en stabel på 2 ganger 2 meter med 60 cm lang ved
19. Hvor lang var den gamle norske milen?
Cirka 11,3 km (18 000 alen)
20. Hvor lang er en norsk mil i dag?
10 km
21. Hvor lang er en nautisk mil?
1 852 meter
22. Hvor mye var en pott?
Cirka 0,97 liter
23. Hvor mange potter gikk det på en kanne?
2 potter, altså cirka 1,93 liter
24. Hvor mye rommet et anker?
Cirka 38,6 liter
25. Hvor mye rommet en korntønne?
144 potter, cirka 139 liter
26. Hvor mye veide et norsk pund, også kalt skålpund, etter 1824?
498 gram
27. Hvor mye er en våg?
Cirka 18 kg (3 bismerpund)
28. Hvor mye er et skippund?
Cirka 160 kg (20 lispund)
29. Hvilket år sluttet Norge seg til metersystemet?
1875
Runder som denne fungerer godt når flere generasjoner er samlet, for eksempel på en familiefest eller et jubileum. Skal kvelden ende med musikk, gir silent disco hver generasjon sin egen kanal uten at noen må skru ned.
Skal jubileet eller familiefesten ha dans? Med trådløse hodetelefoner kan slagerne og de nyere låtene gå samtidig, i samme rom. Levering og henting er inkludert.
Få tilbud →📖 Quiz: gamle norske ord og uttrykk, 23 spørsmål
Vanskelighetsgrad: ⭐⭐ Middels | Anbefalt antall per runde: 8-10
Her skal deltakerne forklare hva ordet eller uttrykket betyr. Godta svar som treffer meningen, selv om formuleringen er en annen.
1. Hva betyr det at noe er fjongt?
Flott og elegant, særlig om klær. Ordet kommer fra fransk fion, som betyr eleganse.
2. Hva betyr snurrig?
Pussig, snodig eller rar
3. Hva betyr stusslig?
Trist og kjedelig, uten noe som vekker interesse. Kan også bety skral eller i dårlig stand.
4. Hva betyr det å drive gjøn med noen?
Å erte eller gjøre narr av noen
5. Hva betyr det å traktere gjestene?
Å by på mat og drikke. Ordet betyr også å spille på et instrument, som i "han trakterte pianoet".
6. Hva er en pjolter?
En drink av whisky eller konjakk blandet med sodavann
7. Hva betyr sjau?
Tungt arbeid og strev, eller leven og bråk. "Det var en svare sjau å få huset ferdig."
8. Hva er en attpåklatt?
Det yngste barnet i familien, født lenge etter søsknene
9. Hva betyr spjåkete?
Overpyntet
10. Hva betyr det at noen er gnien?
Gjerrig, lite villig til å dele
11. Hva betyr det at noen er kry?
Stolt eller hovmodig. I dialekt kan det også bety frisk og opplagt etter sykdom.
12. Hva er en farsott?
Et eldre ord for en smittsom epidemi med stor utbredelse
13. Hva er en kavring?
En tørket halvdel av et rundstykke. Sjøfolk og reisende hadde den med som niste.
14. Hva var en husmann?
En husmann leide en hustomt med eller uten jord. Betalingen kunne være arbeid, penger eller andre ytelser, og ordningen varierte mellom regioner.
15. Hva var en budeie?
En kvinne som hadde som arbeid å stelle kyrne
16. Hva var en skysstasjon?
Et sted der det ble holdt hester til transport av reisende, også kalt skysskifte
17. Hva var en landhandel?
En liten dagligvarebutikk på bygda
18. Hva betyr det at folk går mann av huse?
At alle som én forlater hus og hjem, særlig for å delta i eller se på noe
19. Hva betyr det at noe går i hundene?
At det forfaller eller går til grunne, særlig sosialt eller moralsk
20. Hva betyr det å ha en høne å plukke med noen?
Å ha et uoppgjort forhold til noen, noe man vil bebreide dem for
21. Hva betyr det å ha bein i nesa?
Å ha sterk vilje og evne til å tåle motstand
22. Hva betyr det å sitte med skjegget i postkassa?
Å være i en dårlig situasjon man ikke kommer seg ut av
23. Hva betyr det å være på bærtur?
Å være på villspor, langt unna der man skulle vært
🏠 Quiz: besteforeldrenes hverdagsord, 16 spørsmål
Vanskelighetsgrad: ⭐ Lett til middels | Passer godt til seniortreff og generasjonsfest
Dette er ting som sto i huset eller på gården for to og tre generasjoner siden. Mange over 70 svarer uten å nøle, og svarene setter i gang historier.
1. Hva var en melkerampe?
En lasteplattform langs veien der melkespannene ble satt fram for henting til meieriet
2. Hva var et melkespann?
Et høyt metallspann med lokk som melka ble oppbevart og fraktet i
3. Hva var et mangletre?
Et redskap av tre til å glatte tøy med, brukt før strykejernet kom
4. Hva var en tvare?
En rørepinne laget av en tykk kvist med korte greiner igjen i enden, brukt til å røre i gryta
5. Hva var en smørkinne?
Redskapet man kinnet fløte til smør i
6. Hva er en hesje?
En rekke staur med streng imellom, brukt til å tørke høy og korn på
7. Hva er et stabbur?
Et forrådshus som står på stolper, brukt til å lagre mat og korn
8. Hva er et bislag?
Et helt eller delvis lukket utbygg foran inngangsdøren som skjermer døra.
9. Hva var et vaskebrett brukt til?
Klesvask. Det var en riflet plate i treramme som klærne ble gnidd rene mot.
10. Hva var en bakstehelle?
En flat stein eller rund jernplate man stekte flatbrød og lefse på
11. Hva ble en spinnerokk brukt til?
Å spinne ull til tråd
12. Hva var en parafinlampe?
En lampe med veke som brant på parafin, brukt før elektrisk lys kom i husene
13. Hva kalles toalettet i et lite uthus uten innlagt vann?
Utedo, ofte kalt dassen
14. Hva ble en kjøttkvern brukt til?
Å male kjøtt til kjøttdeig. Den ble skrudd fast på bordkanten og sveivet for hånd.
15. Hva er en sveiv?
Et håndtak man dreide rundt for å drive noe, for eksempel en kvern, en brønn eller en gammel telefon
16. Hva er en seter, også kalt støl?
Gårdens plass i utmarka eller fjellet der dyra gikk på beite om sommeren
Slik bruker du runden i quiz for eldre
Gamle ord fungerer annerledes enn vanlige quiz-spørsmål. Poenget er ikke å skille de flinke fra de andre, men å treffe noe folk kjenner igjen. Derfor lønner det seg å kjøre denne runden litt roligere enn resten.
Les spørsmålet, og la det gå noen sekunder. Ofte kommer svaret fra flere samtidig, og så følger en historie om hvordan de gjorde det hjemme. La historien komme. Den er halve verdien av runden.
Gi poeng for omtrentlige svar. Sier noen at et snes er “sånn 20 stykker”, er det riktig. Sier noen at en tvare er “en pinne du rørte grøten med”, er det også riktig.
Bland med en runde til. Måleenhetene passer godt sammen med nostalgi-runden i allmennkunnskap-quizen, som tar for seg klassikere fra radio og TV og faste norske tradisjoner. To korte runder gir en fin halvtime på et seniortreff eller en bursdag der de eldste er hovedpersoner.
Del ut lista etterpå. Tabellene øverst i denne artikkelen fungerer som fasit å ta med hjem, og mange liker å ha noe konkret å se på i etterkant.
Flere quizer
- Allmennkunnskap-quiz: 100 spørsmål i tre vanskelighetsgrader, pluss en egen nostalgi-runde for eldre.
- Quiz-spørsmål til fest: over 100 spørsmål sortert i kategorier som passer til julebord og selskap.
- Quiz for familien: spørsmål alle generasjoner kan svare på sammen.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange er et snes?
Et snes er 20. Et halvt snes er 10. Ordet betydde opprinnelig en tynn kvist som fisk ble tredd på for salg, og gikk derfra over til å bety antallet på kvisten. Snes egg er derfor 20 egg.
Hva er forskjellen på et dusin og en tylft?
Ingen, begge er 12. Tylft er det eldre norske ordet og ble mest brukt om tømmer og større varer, mens dusin ble brukt om småvarer som knapper og skruer.
Hvorfor er et gross 144?
Fordi et gross er tolv dusin, altså 12 ganger 12. De gamle antallsordene bygger i stor grad på tolvtallssystemet, som var praktisk fordi 12 kan deles på 2, 3, 4 og 6.
Når sluttet Norge å bruke alen, pund og pott?
Norge sluttet seg til metersystemet i 1875. De gamle enhetene forsvant gradvis i tiårene etter, men flere av dem levde videre i handel og dagligtale langt inn på 1900-tallet, særlig storhundre i trelast og fisk.
Passer disse spørsmålene til quiz for eldre?
Ja. Runden om besteforeldrenes hverdagsord er laget for det, og fungerer godt på seniortreff, sykehjem og familiesamlinger. Kjør den rolig og gi rom for historiene som kommer etter svarene.
Vil du leie Silent Disco utstyr?
Silent Club har 10 500 headset tilgjengelig og tilrettelegger for alle typer arrangement.
Få tilbud →