20 morsomme ordleker og ordspill for voksne på fest

Morsomme ordleker og ordspill for voksne på fest krever nesten ingenting av utstyr, men leverer garantert latter. Penn, papir og en gruppe venner. Det er alt.

Alle de 20 lekene under er hentet fra norsk selskaps‑ og språktradisjon, ikke funnet på av oss. Noen er dokumentert i norske ordbøker, noen i beskrivelser av julestuene på 1800-tallet, og noen har stått i norske aviser i over femti år. Kildene er samlet nederst på siden.

Se vår komplette guide til selskapsleker for voksne for flere leker til alle typer fest.

Ordleker fra norsk selskapstradisjon

Dette er lekene som ble spilt i norske stuer lenge før noen kjøpte et brettspill. Flere av dem er så innarbeidet at de har fått egne oppslagsord i norske ordbøker.

1. Forundringsstolen

En person setter seg på en stol midt i ringen. De andre hvisker bemerkninger om vedkommende til en leder, som gjentar dem høyt for hele rommet. Den som sitter på stolen velger til slutt ut den frekkeste bemerkningen, og den som sa den må overta stolen.

Du trenger: En stol og en utpekt leder

Slik gjør du:

1. Sett en stol midt i rommet og la første deltaker sette seg
2. De andre hvisker én bemerkning hver til lederen
3. Lederen leser alle bemerkningene høyt, uten å røpe hvem som sa hva
4. Den som sitter velger den frekkeste, og opphavspersonen overtar stolen

Tips: Sett rammen før dere begynner. Bemerkningene skal være om noe personen har gjort, ikke om hvordan de ser ut. Da holder tonen seg vennlig hele veien.

Leken er dokumentert som selskapslek i Det Norske Akademis ordbok, med et litterært eksempel fra 1933. Den er også nevnt i beskrivelser av norske julestuer, der den ble spilt under navnet «sett på forundringsstolen».

2. Panteleken

En pantelek er en selskapslek der den som gjør feil må gi fra seg en pant, altså en liten gjenstand. På slutten av kvelden holdes pantene opp én etter én, og eieren må løse en oppgave for å få tingen tilbake.

Du trenger: En bolle og en liten gjenstand fra hver gjest

Slik gjør du:

1. Alle legger en gjenstand i bollen ved starten av kvelden, eller etter hvert som de gjør feil i andre leker
2. Når bollen er full, holder lederen opp én gjenstand av gangen uten å se på den
3. Eieren melder seg og får en oppgave: si en tungekrøll uten å snuble, finne fem ord som rimer, eller si navnet sitt baklengs
4. Løses oppgaven, får eieren gjenstanden tilbake

Panteleken er et gammelt norsk selskapsbegrep. Ordet står i Det Norske Akademis ordbok med belegg fra Henrik Ibsens «De unges forbund» fra 1874.

3. Hviskeleken

Den første i rekken hvisker en setning utydelig til sidemannen, som hvisker videre på samme måte. Når setningen kommer tilbake til utgangspunktet, er den forvrengt til det ugjenkjennelige. Poenget er ikke å klare det, men å høre hvor galt det gikk.

Du trenger: Ingenting

Slik gjør du:

1. Sett dere i ring
2. Den første finner på en setning på seks til ti ord og hvisker den én gang til sidemannen
3. Ingen får gjenta, og ingen får spørre om igjen
4. Siste person sier høyt det de hørte, og den første leser opp originalen

Tips: Lange setninger med tall og navn faller raskest fra hverandre. «Ola drikker melk klokka halv fem hos Kari» er mye vanskeligere enn den ser ut.

4. Tjue spørsmål

En person tenker på noe. De andre skal finne ut hva det er ved å stille spørsmål som bare kan besvares med ja eller nei. Maks tjue spørsmål. Klarer ingen å gjette, vinner den som tenkte.

Du trenger: Ingenting

Slik gjør du:

1. Den som tenker sier først om det er en person, et sted eller en ting
2. De andre stiller ja‑ og nei-spørsmål på omgang
3. Tell spørsmålene høyt, så alle hører hvor mange som er igjen
4. Et feilaktig gjett koster ett spørsmål

Tips: De beste spørsmålene halverer feltet. «Er det noe man finner innendørs?» er verdt mer enn «Er det en gaffel?».

Tjue spørsmål er nevnt som klassisk norsk selskapslek på linje med gjemsel og stolleken.

5. Adjektivfortellingen

Lederen har på forhånd skrevet en enkel fortelling der en del ord er tatt ut og erstattet med tomme felt. Deltakerne foreslår ord uten å vite hva fortellingen handler om. Til slutt leses teksten opp med de nye ordene på plass.

Du trenger: En kort tekst med hull, penn og papir

Slik gjør du:

1. Skriv en kort tekst på fem til ti setninger, og stryk ut ordene du vil ha fylt inn
2. Hold teksten skjult
3. Spør rundt bordet: «Gi meg et adjektiv», «Gi meg et verb», «Gi meg et substantiv»
4. Fyll inn svarene og les hele fortellingen høyt

Tips: I den norske varianten tar man ut mer enn bare adjektiv. Verb, substantiv og adverb gir mye villere resultater enn adjektiv alene.

6. Mimeleken

En spiller mimer et ord eller uttrykk med tegn, gester og kroppsspråk. Ingen lyder, ingen bokstaver i lufta. De andre gjetter.

Du trenger: Lapper med ord og uttrykk, timer

Slik gjør du:

1. Del i to lag og skriv ti ord hver som motstanderlaget skal mime
2. Sett to minutter på klokka per person
3. Ett poeng per riktig gjett
4. Uttrykk og ordtak er vanskeligere og morsommere enn enkeltord

7. Kims lek med ord

Kims lek er en huskeøvelse der en samling gjenstander legges på et bord og dekkes til. Kluten fjernes en avmålt tid, og deltakerne skal etterpå ramse opp hva de så. De fleste klarer ti til femten gjenstander etter litt trening.

I ordvarianten bytter du ut gjenstandene med ord. Skriv femten ord på et ark, la gruppen se det i tretti sekunder, og be dem skrive ned så mange de husker.

Du trenger: Et ark med ord, eller femten gjenstander og et klede

Slik gjør du:

1. Skriv femten ord som ikke har noe med hverandre å gjøre
2. Vis arket i nøyaktig tretti sekunder
3. Snu arket, og gi alle to minutter til å skrive ned det de husker
4. Ett poeng per riktig ord, to poeng hvis rekkefølgen stemmer

Leken har navn etter Rudyard Kiplings roman «Kim», og brukes fortsatt som hukommelsestrening i speiderbevegelsen.

Ordleker som ikke krever noe utstyr

Disse fungerer rundt bordet, i bilen og på hytta. Ingen forberedelser, ingenting å kjøpe.

8. Skipet er lastet med

Første person sier «skipet er lastet med» og et ord. Neste person gjentar hele lasten fra begynnelsen og legger til sitt eget ord. Lasten vokser hele veien rundt bordet, og den som glemmer eller bytter om på rekkefølgen er ute.

Du trenger: Ingenting

Slik gjør du:

1. Bli enige om en kategori: bokstav, tema eller fritt
2. Første person: «Skipet er lastet med appelsiner»
3. Neste: «Skipet er lastet med appelsiner og ankertau»
4. Feil rekkefølge eller glemt ord, og du er ute. Siste person igjen vinner

Tips: Krev at alle ordene begynner på samme bokstav. Det gjør leken vesentlig hardere, fordi hjernen ikke lenger kan bruke lyd som huskeknagg.

Leken er omtalt som selskapslek i norske aviser fra 1970-tallet og framover.

9. Jeg pakker min koffert

Samme mekanikk som skipet, men med koffert. «Jeg pakker min koffert og tar med en tannbørste.» Neste person gjentar og legger til én ting. Forskjellen er at kofferten inviterer til mer absurde valg, siden alt skal kunne pakkes.

Du trenger: Ingenting

Slik gjør du:

1. Første person pakker én ting
2. Alle etterpå gjentar hele kofferten i riktig rekkefølge og legger til sin egen ting
3. Den som roter er ute
4. Med voksne holder det å gå to runder før noen faller fra

Tips: La den som ryker beholde plassen ved bordet og få jobben som dommer. Det holder tempoet oppe.

Formuleringen er dokumentert i norske aviser og bøker fra 1940-tallet og fram til i dag.

10. Jeg ser noe du ikke ser

En person velger en gjenstand alle kan se i rommet, og sier «jeg ser noe du ikke ser, og det er …» etterfulgt av én egenskap. Fargen holder. De andre gjetter til noen treffer.

Du trenger: Ingenting

Slik gjør du:

1. Velg noe som er synlig for alle akkurat nå
2. Oppgi én egenskap: farge, form eller materiale
3. De andre gjetter etter tur
4. Den som treffer velger neste gjenstand

Tips: Voksenversjonen: bytt ut fargen med en abstrakt egenskap. «Jeg ser noe du ikke ser, og det er noe noen har betalt for i dag.»

Leken var i vanlig bruk i norske aviser og barneblader allerede på 1960-tallet.

11. Ordkjeden

Første person sier et ord. Neste person sier et nytt ord som begynner på bokstaven det forrige sluttet på. Ingen ord kan brukes to ganger. Den som ikke kommer på noe innen ti sekunder er ute.

Den norske varianten bruker sammensatte ord i stedet for enkeltbokstaver: du tar siste ledd i ordet og bygger videre. «Lysestake» gir «stakittgjerde», som gir «gjerdestolpe».

Du trenger: Ingenting

Slik gjør du:

1. Bestem hvilken variant dere spiller, bokstav eller sammensatt ord
2. Sett ti sekunder som frist
3. Bare substantiv teller
4. Gjentakelser koster ett liv

Tips: Kjeden med sammensatte ord er mye vanskeligere enn den høres ut, og fungerer best for tre til fem personer.

12. Røverspråket

Røverspråket er et norsk hemmelig språk der du etter hver konsonant setter inn en o og den samme konsonanten på nytt. «Jeg heter Eivind» blir «joj-e-gog hoh-e-tot-e-ror ei-vov-i-non-dod». Det er lett å snakke og vanskelig å forstå.

Du trenger: Ingenting

Slik gjør du:

1. Gå gjennom regelen én gang sammen, med et kort ord alle klarer
2. Del i par. Den ene får en setning på en lapp og skal si den på røverspråket
3. Partneren skal skrive ned den vanlige setningen
4. Raskeste par med riktig svar vinner runden

Tips: Start med ord uten konsonantklynger. «Sol» er lett, «strykejern» tar knekken på de fleste.

Språket ble kjent i Norge gjennom Astrid Lindgrens bøker om mesterdetektiven Kalle Blomkvist, og André Bjerke skrev diktet «Røversproget» i 1966.

13. Tungekrølldyst

En tungekrøller er et ord eller en setning som er vanskelig å uttale riktig. Alle får den samme tungekrølleren og skal si den tre ganger etter hverandre. Snubler du, er du ute. Siste person igjen vinner runden.

Du trenger: Ingenting

Ekte norske tungekrøllere å bruke:

1. Henrik Ibsens ripsbærbusker og andre russiske buskvekster
2. Ibsens ripsbærbusker og andre buskvekster, samt en djerv dvergbjerk
3. Stekt torsk, kokt torsk
4. Takpapp, veggpapp, gulvpapp, tapet
5. Våt, blå, glatt gateplakat
6. Brødrene Bøe, Bøe brødrene
7. Trikkeperong, tippekupong
8. Pappa pakker pappesker på postkontoret
9. Fire flate flyndrer på et langt blankt flatt fat
10. Moskusokse
11. Du skal ikke kalle Kalle for Kalle selv om moren til Kalle kaller Kalle for Kalle, for Kalle heter egentlig Karl

Tips: Nummer 11 er en finale, ikke en oppvarming. Legg den sist.

Ordleker med penn og papir

Her kommer de formatene som har egne navn i norske ordbøker. De er eldre enn de fleste tror, og de tåler et voksent publikum.

14. Bokstavgåter

En bokstavgåte er en gåte som løses ved at du bytter ut én bokstav, som regel den første, i ordet som skal gjettes. Standardeksempelet i norske oppslagsverk er due som blir til lue.

Du trenger: Penn og papir

Slik gjør du:

1. Alle får to minutter til å finne et ordpar som skiller seg på én bokstav
2. Skriv en kort beskrivelse av begge ordene, uten å nevne dem
3. Les beskrivelsene høyt, og la de andre finne paret
4. Ett poeng til gjetteren, ett poeng til den som lagde gåten hvis ingen løser den

Tips: Korte ord er best. Fire bokstaver eller mindre gir gåter folk faktisk klarer.

15. Sjarader

En sjarade, eller stavelsesgåte, er en ordgåte der et flerstavelsesord deles opp i stavelser som hver har en egen betydning. Det klassiske norske eksempelet er syl-te-tøy: en syl, en te og et tøy.

Du trenger: Penn og papir

Slik gjør du:

1. Finn et sammensatt ord der hver stavelse betyr noe i seg selv
2. Skriv én ledetråd per stavelse, og til slutt en ledetråd for hele ordet
3. Les ledetrådene i rekkefølge
4. Den som gjetter hele ordet får poenget

Tips: Ordboka er et lovlig hjelpemiddel her. Det er å finne ordet som er selve leken.

16. Logogriff

En logogriff er en ordgåte der bokstaver og ord skal bestemmes ut fra oppgitte tallkombinasjoner. Du nummererer bokstavene i et langt ord, og gir så bort korte ord i form av tallrekker.

Du trenger: Penn og papir

Slik gjør du:

1. Velg et langt ord, for eksempel SELSKAPSLEKER, og nummerer bokstavene fra 1 og oppover
2. Skriv opp tallrekker som gir mindre ord: 1-2-3 gir SEL, 4-5-6-7 gir SKAP
3. De andre får ordet med nummererte bokstaver, men ikke fasiten
4. Den som løser flest tallrekker vinner

Tips: Tolv til femten bokstaver i grunnordet gir nok materiale til en hel runde.

17. Anagramleken

Et anagram er et ord eller uttrykk som er satt sammen av bokstavene i et annet ord. Norsk har en levende anagramtradisjon, særlig når det gjelder personnavn.

Du trenger: Penn og papir

Dokumenterte norske anagrammer å starte med:

• Avledningsmanøver = Avdelingsnavn: Møre
• Rivaliserende = Avleirende ris
• Somlepave = Av eplemos
• Sortimentsportefølje = Et strømlinjet posefôr
• Verdens Gang = Vredens Gnag
• Erling Jevne = Jeg vil renne
• Mons Ivar Mjelde = Linjedommervas
• Petter Nome = Trompetene

Slik gjør du:

1. Skriv navnet på hver gjest på hver sin lapp
2. Trekk en lapp og få fem minutter til å lage et anagram av navnet
3. Les anagrammene høyt, og la gruppen gjette hvem det er
4. Best anagram vinner, avgjort ved håndsopprekning

18. Palindromjakt

Et palindrom er et ord eller uttrykk som gir samme resultat lest forfra og bakfra. Norsk har uvanlig mange av dem, og noen av de beste er lange nok til at folk ikke tror på dem før de teller etter.

Du trenger: Penn og papir

Ekte norske palindromer:

• regninger
• energimigrene
• nettopotten
• etterrette
• rotator
• stillits
• skovoks
• gnissing
• trenert
• senenes
• stedets
• tillit
• teppet
• madam
• radar

Norske stedsnavn som er palindromer: Nesåsen, Neppen, Kallak, Tevet, Aga og Eie.

Slik gjør du:

1. Sett fem minutter på klokka
2. Alle skriver ned så mange palindromer de kommer på
3. Ord som ingen andre har, gir to poeng. Ord flere har, gir ett
4. Krev at alle ord skal finnes i ordboka, ellers ender dere i krangel

19. Ordspilldyst

Et ordspill er en lek med ord som lyder likt eller har flere betydninger. Runden går ut på at alle skal levere ett ordspill, og gruppen stemmer fram vinneren.

Du trenger: Ingenting

Dokumenterte norske ordspill som mal:

• «Og så var det den stakkars frosken som ikke forstod et eneste kvekk.»
• «Rotløs? Spis gulrot!»
• «Det er makt i en foldet PC.»
• «Dette er en minemelding. En gretten mine ble sett ved middagsbordet.»
• «Hvorfor går kyllingbransjens rykte den veien høna sparker?»

Slik gjør du:

1. Gi hele gruppen det samme temaordet, for eksempel «kaffe» eller «vinter»
2. Alle får tre minutter til å skrive ett ordspill
3. Les alle høyt uten å røpe hvem som skrev hva
4. Gruppen stemmer, og forfatteren avslører seg til slutt

Trenger dere flere ordspill å øve på, ligger det en god del i samlingen med vitser.

20. Forklaringsleken

En gjettelek er en lek som består i å gjette gåter eller gjette hva noen tenker på. Forklaringsleken er den mest utbredte varianten: du skal få lagkameraten til å si et bestemt ord uten å bruke selve ordet eller deler av det.

Du trenger: Lapper med ord, timer

Slik gjør du:

1. Del i to lag og skriv tjue ord hver som motstanderlaget skal forklare
2. Sett seksti sekunder på klokka
3. Trekk et ord, forklar, og gå videre når laget har gjettet riktig
4. Ett poeng per riktig ord

Variant med forbudte ord: Skriv tre til fem ord under hvert hovedord som forklareren ikke får bruke. «Strand» uten å si hav, sol, sand, bade eller ferie er en helt annen oppgave enn «strand» uten begrensninger. Motstanderlaget passer på.

Tips: Lag på to til tre personer fungerer best. Større lag gir for mye ventetid.

Har du lyst på enda flere aktiviteter som fungerer i stua? Sjekk festleker for voksne for et bredere utvalg.

Tips til en vellykket ordlek-kveld

Start enkelt. Begynn med tjue spørsmål eller skipet er lastet med. Ikke kast gruppen rett inn i logogriffen før folk er varme i trøya.

Bland lagene. Par som alltid er sammen blir for effektive. Bland gruppene slik at folk som ikke kjenner hverandre godt havner på lag. Det skaper bedre dynamikk.

Hold det kort. Tre til fem runder per lek er nok. Bytt til en ny lek før den gamle blir kjedelig. Folk foretrekker tre ulike leker med korte runder framfor én lang lek.

Ha en leder. Utpek en person som styrer reglene, holder tid og løser tvister. Det fjerner diskusjoner og holder tempoet oppe. I julestuetradisjonen het denne rollen julespelmester, og jobben var akkurat den samme.

Ha ordboka framme. Palindromjakt, anagram og ordkjede ender alltid med en uenighet om et ord finnes. En ordbok på bordet avgjør saken på ti sekunder.

Sjekk også quiz-spørsmål til fest hvis gruppen liker kunnskapsspørsmål mellom ordlekene, eller gåter med svar hvis dere vil ha noe å bryne dere på mellom rundene. Liker gruppen gamle ord, forklarer gamle måleenheter både snes, tylft og gross, og gir en ferdig runde med spørsmål på kjøpet.

Om materialet i denne artikkelen

Alle lekene, tungekrøllerne, palindromene, anagrammene og ordspillene på denne siden er hentet fra dokumenterte norske kilder. Ingen av dem er laget av oss. Der en lek finnes i flere varianter, har vi valgt den formen kilden beskriver, og skilt tydelig mellom regelen som er dokumentert og tipsene vi selv legger til.

Vi har bevisst holdt oss unna oversatte ordspill der poenget forsvinner på veien inn i norsk. Et ordspill som bare fungerer på engelsk er ikke et norsk ordspill, uansett hvor kjent det er.

Leker som er kjent under et registrert varemerke er beskrevet med generiske navn og regler, slik at du kan spille dem med lapper og penn uten å kjøpe noe.

Kilder

• Det Norske Akademis ordbok: oppslagsordene forundringsstol, pantelek, hviskelek, gjettelek, ordlek, tungebrekker, bokstavgåte, sjarade og logogriff
• Store norske leksikon: artiklene «gåte», «bokstavgåte» og «André Bjerke»
• Norsk Wikipedia: artiklene «Selskapslek», «Julestue», «Adjektivfortelling», «Mimeleken», «Kims lek», «Røverspråk», «Tungekrøller», «Palindrom», «Anagram», «Ordspill» og «Shiritori»
• Nasjonalbibliotekets avis‑ og bokarkiv: belegg for «skipet er lastet med», «jeg pakker min koffert» og «jeg ser noe du ikke ser» som selskapsleker i norsk presse fra 1940-tallet og framover
• Barnesanger.no: samlingen av norske regler, rim og vers

Ofte stilte spørsmål

Hvilke ordleker fungerer best for voksne på fest?

Forklaringsleken og skipet er lastet med er de tryggeste å starte med. De er enkle å forklare, krever ikke utstyr og gir latter fra første runde. For grupper som liker å bryne seg er tungekrølldyst, palindromjakt og anagramleken bedre valg, siden de belønner folk som liker språk.

Kan man spille ordleker uten brettspill eller app?

Ja. Alle de tjue lekene i denne artikkelen spilles med penn, papir eller ingenting. Skipet er lastet med, jeg pakker min koffert, ordkjeden, røverspråket og tungekrølldyst krever ikke annet enn stemmen. Til forklaringsleken skriver du ordene på lapper selv.

Hvor mange personer trenger man for ordleker?

De fleste ordlekene fungerer fra fire personer og oppover. Forklaringsleken og mimeleken er best med seks til ti. Skipet er lastet med og forundringsstolen tåler alt fra fem til tjue deltakere. Palindromjakt og anagramleken kan spilles med enda større grupper, siden alle skriver samtidig.

Hva er forskjellen på en bokstavgåte, en sjarade og et anagram?

En bokstavgåte løses ved å bytte ut én bokstav i ordet, som due og lue. En sjarade deler et ord opp i stavelser som hver betyr noe for seg, som syl-te-tøy. Et anagram stokker om alle bokstavene i et ord til et nytt ord eller uttrykk. Alle tre er dokumenterte norske gåteformer med egne oppslagsord i ordboka.