Fadderuke: 10 bli-kjent-aktiviteter for faddergrupper

Første dag på campus. 80 nye studenter som ikke kjenner noen, en faddergruppe som skal få dem til å snakke med hverandre, og 30 minutter til neste post. De aktivitetene du velger nå setter tonen for hele studietiden. Studenter som knytter sosiale bånd den første uken har lavere frafall og høyere trivsel gjennom hele studieløpet. Her er 10 aktiviteter som bryter isen uten at det føles tvungent.

Hvorfor bli-kjent-aktiviteter er viktige i fadderuken

Forskning på studietrivsel viser det samme gang etter gang: studenter som knytter sosiale bånd den første uken, har lavere frafall og høyere trivsel gjennom hele studieløpet. Fadderuken er ikke bare fest. Den er den viktigste sosiale investeringen universitetet gjør.

Gode fadderuke-aktiviteter har tre ting til felles:

1. Lave barrierer. Ingen trenger spesielle ferdigheter eller kunnskaper
2. Naturlig blanding. Aktiviteten tvinger folk til å snakke med noen de ikke allerede kjenner
3. Latter over prestasjon. Det skal være morsomt, ikke flaut

Fadderne setter stemningen. Hvis dere er engasjerte og ler med, slipper resten seg løs.

1. Speed-dating rundt

Slik fungerer det: Alle stiller seg i to rekker mot hverandre. Hver person har 60 sekunder til å prate med den som står overfor. Når tiden er ute, flytter en rekke seg ett steg til høyre. Personen på enden går rundt til andre siden.

Hvorfor det fungerer: Alle snakker med alle. Ingen kan gjemme seg i hjørnet, og 60 sekunder er kort nok til at ingen samtaler blir pinlige. Etter 10-15 runder har alle møtt en haug med folk og husker minst tre-fire ansikter.

Tips til faddere: Gi gjerne et samtaletema per runde. “Hva er det rareste du har spist?” “Hva er guilty pleasure-serien din?” Det senker terskelen for de som synes small talk er vanskelig.

Tid: 15-20 minutter. Gruppe: 20-100+. Utstyr: Ingen.

2. Navn-og-fakta-lek

Slik fungerer det: Alle sitter eller står i en ring. Første person sier navnet sitt og en morsom fakta: “Jeg heter Sara og har aldri smakt banan.” Neste person gjentar forrige og legger til sin egen: “Det er Sara som aldri har smakt banan. Jeg heter Erik og kan spille ukulele.” Og slik fortsetter det.

Hvorfor det fungerer: Navn fester seg bedre når de kobles til noe uventet. Og det blir garantert latter når person nummer 12 prøver å huske alle elleve foran seg.

Tips: For grupper over 30 er det lurt å dele opp i mindre ringer. Ellers tar det for lang tid, og folk mister konsentrasjonen.

Tid: 10-20 minutter. Gruppe: 10-30 per ring. Utstyr: Ingen.

3. Campus-skattejakt

Slik fungerer det: Del faddergruppen i lag på 4-6 personer. Hvert lag får en liste med oppgaver som tar dem rundt på campus: “Finn kantinen og ta et gruppebilde foran menyen.” “Finn kontoret til studieveileder og skriv ned åpningstidene.” “Finn det rommet der dere skal ha første forelesning.”

Hvorfor det fungerer: Nye studenter lærer campus samtidig som de samarbeider i grupper. Oppgavene gir naturlige samtaleemner, og konkurransen mellom lagene gir energi. Legg inn en blanding av praktiske oppgaver (finn auditoriet) og morsomme oppgaver (ta bilde der hele laget gjør en pyramide).

Tips: Sett en tidsfrist på 45-60 minutter og ha et møtepunkt etterpå der alle deler de morsommeste bildene.

For mer inspirasjon til skattejaktoppgaver, se vår guide til skattejakt for barn og voksne der mange av konseptene kan tilpasses campus.

Tid: 45-60 minutter. Gruppe: 20-100+. Utstyr: Oppgavelister (skriv ut eller del digitalt).

4. To sannheter og en løgn

Slik fungerer det: Hver person forteller tre ting om seg selv. To er sanne, en er løgn. Resten av gruppen gjetter hvilken som er løgn. Den som lurer flest, vinner.

Hvorfor det fungerer: Folk avslører overraskende ting om seg selv. “Jeg har bodd i Japan” og “Jeg har spist et helt brød på under tre minutter” skaper samtaler som fortsetter lenge etter at leken er over.

Tips: Oppmuntre folk til å velge sannheter som høres usannsynlige ut. Det gjør gjettingen morsommere. Fadderne bør gå først for å vise at det er lov å være litt tullete.

Tid: 10-15 minutter. Gruppe: 8-25 (del opp i flere grupper ved behov). Utstyr: Ingen.

5. Quiz om studiet og byen

Slik fungerer det: Fadderne lager en quiz med 15-20 spørsmål om studieprogrammet, campus og byen. Blandingen bør være: 1/3 studierelatert (“Hvor mange studiepoeng er et fullt semester?”), 1/3 campus (“Hva heter studentpuben?”) og 1/3 morsomt (“Hva er den lengste køen i kantinen noensinne målt i minutter?”).

Hvorfor det fungerer: Nye studenter får nyttig informasjon pakket inn i en morsom ramme. Lag på 3-5 betyr at folk må samarbeide med noen de nettopp har møtt.

Tips: Ha premie til vinnerlaget. Det trenger ikke være dyrt: en pose smågodt eller først i køen i kantinen neste dag holder.

For ferdige quiz-oppsett og tips, se quiz-spørsmål til fest.

Tid: 20-30 minutter. Gruppe: 20-100+. Utstyr: Quizark og penn til hvert lag.

6. Stafett på campus

Slik fungerer det: Del inn i lag. Sett opp 5-6 poster med forskjellige utfordringer: balansere en bok på hodet over en strekning, hoppe tau ti ganger, stable kopper i pyramide, helle vann fra bøtte til bøtte med et lite beger. Laget med raskest total tid vinner.

Hvorfor det fungerer: Fysisk aktivitet bryter ned barrierer raskere enn samtaler. Når du har hoppet tau sammen med noen og mistet boka fra hodet mens alle lo, er isen brutt for godt.

Tips: Velg oppgaver som er morsomme å se på, ikke bare morsomme å gjøre. Resten av gruppene bør heie mens et lag er i gang.

For flere stafett-ideer, sjekk morsom oppvarming for voksne og teambuilding-aktiviteter.

Tid: 30-40 minutter. Gruppe: 20-60. Utstyr: Bøker, kopper, tau, bøtter (enkle ting du finner på campus).

7. Musikklek (freeze dance)

Slik fungerer det: Spill musikk fra en bærbar høyttaler. Alle danser. Når musikken stopper, fryser alle. Den som beveger seg er ute. Siste person som står igjen, vinner.

Hvorfor det fungerer: Det er umulig å ikke le. Selv de som “aldri danser” ender opp med å kaste seg inn fordi alle andre gjør det. Musikk og bevegelse løser opp spenning på en måte ingen isbryter-samtale klarer.

Tips: Varier sjangerne. Start med noe alle kjenner (stor pop-hit), gå over til noe uventet (opera, barnehagesanger, hardstyle). Overraskelsene gjør det morsommere.

Tid: 10-15 minutter. Gruppe: 20-100+. Utstyr: Bærbar høyttaler.

8. Bytte-kort

Slik fungerer det: Alle får et kort eller en lapp der de skriver navnet sitt og tre ting: favorittfag på videregående, den serien de binger nå, og et sted de vil reise. Deretter går alle rundt og bytter kort med hverandre. Etter hvert bytte leser du kortet du fikk og prøver å finne personen som opprinnelig eide det.

Hvorfor det fungerer: Formatet gir en konkret grunn til å gå bort til fremmede og starte samtaler. “Hei, er du den som vil til Japan og binger The Bear?”

Tips: Lag det til en konkurranse: den som finner flest originaleiere på 10 minutter, vinner.

Tid: 10-15 minutter. Gruppe: 20-80. Utstyr: Lapper og penner.

9. Fotoutfordring

Slik fungerer det: Hvert lag får en liste med bilder de må ta rundt på campus. Eksempler: “Hele laget i en heis”, “Noen som gjør et håndstående”, “Et gruppebilde med en professor”, “Noe som er eldre enn 100 år på campus”. Laget med flest fullførte bilder innen tidsfristen vinner.

Hvorfor det fungerer: Foto-oppgavene tvinger lagene til å samarbeide, utforske campus og snakke med fremmede (som professorer). Bildene blir dessuten morsomme minner å se tilbake på.

Tips: La lagene legge ut bildene i en felles gruppe (Snapchat, Instagram Stories, Facebook-gruppe) underveis. Da kan alle se hva de andre lagene gjør, og det skaper ekstra engasjement.

Tid: 30-45 minutter. Gruppe: 20-80. Utstyr: Mobiltelefoner.

10. Felles-utfordring

Slik fungerer det: Hele faddergruppen samarbeider om en stor oppgave. Eksempler: “Lag den lengste menneskerekken fra biblioteket til kantinen.” “Sorter hele gruppen etter fødselsdato uten å snakke.” “Bygg det høyeste tårnet av sko.” “Alle skal lære seg fornavnene til minst fem nye personer på fem minutter.”

Hvorfor det fungerer: Når hele gruppen jobber mot et felles mål, oppstår en følelse av fellesskap som ikke kan planlegges. Det er forskjellen mellom “min faddergruppe” og “folk jeg så den uken”.

Tips: Velg en utfordring som krever at alle bidrar. Rekken uten å snakke fungerer alltid, uansett gruppestørrelse.

Tid: 10-20 minutter. Gruppe: 20-100+. Utstyr: Ingen (avhengig av utfordring).

Fadderuke-festen: dans uten klager

Fadderuken handler ikke bare om aktiviteter på dagtid. Kveldene er minst like viktige for å bygge vennskap. Mange faddergrupper arrangerer fest i parker, på tak eller i studentbyer der støy er et problem.

Silent disco er populært på fadderuker fordi det fungerer utendørs uten strøm, og hundrevis av studenter kan danse uten naboklager. Tre kanaler betyr at alle finner noe de liker, og det blir et samtaleemne i seg selv når folk oppdager at de danser til helt forskjellig musikk. Les mer om fadderuke med silent disco for praktiske tips.

Slik planlegger du en god fadderuke

Planlegg aktivitetene i en naturlig kurve:

1. Dag 1-2: Lave barrierer. Speed-dating, to sannheter og en løgn, navneleken. Alle skal møte så mange som mulig.
2. Dag 3-4: Samarbeid. Campus-skattejakt, stafett, fotoutfordring. Folk begynner å finne sin gjeng.
3. Dag 5+: Felles opplevelser. Quiz-kveld, felles-utfordring, fest. Gruppen har nå en identitet.

Unngå disse feilene:

• Aktiviteter der noen kan bli flaue foran alle (synge alene, personlige spørsmål foran 100 fremmede)
• For mye dødtid mellom programmene (da splitter gruppen seg og introvertene forsvinner)
• Bare festing. Aktivitetene er limet som gjør at alle føler seg inkludert, ikke bare de mest sosiale

For mer om bli-kjent-leker i ulike settinger, les bli-kjent-aktiviteter for faddergrupper og selskapsleker for voksne.

Se også firmafest-guiden for tips som fungerer like godt på studentarrangementer, og drikkeleker for kveldene som er mer uformelle.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange aktiviteter bør man ha per dag i fadderuken?

To til tre planlagte aktiviteter per dag er nok. Mer enn det fører til at folk blir slitne og dropper programmet. Ha pauser mellom aktivitetene der folk kan prate fritt. Det er ofte i pausene de viktigste bekjentskapene oppstår.

Hva gjør man med studenter som ikke vil delta?

Aldri press noen. Ha alltid en lavterskel-rolle tilgjengelig: tidtaker, fotograf, heiagjeng. Mange som starter med å se på, ender opp med å bli med etter noen minutter. De beste faddergruppene skaper en stemning der det er trygt å delta, men helt greit å ikke gjøre det.

Fungerer disse aktivitetene for store faddergrupper over 100 studenter?

Ja, men del opp i undergrupper på 20-30 for aktiviteter som navneleken og to sannheter. Campus-skattejakt, fotoutfordring, stafett og musikklek fungerer for 100+ uten tilpasning. Nøkkelen er å ha nok faddere til å lede hver undergruppe.